Bryggens museum_03001.jpg
15. juni 2017 Publisert første gang i Barn i Byen nr. 71/2017

På besøk i fortiden

Møtet med brunflekkede lik, sprukne hodeskaller og en rekonstruert trønder, skaper en litt uvanlig dag for 12-åringene.

Tekst og foto: Mette Paust-Andersen

Rommene på Bryggens Museum er fylt med støv og planker fra middelalderen, og i kaféen er det utelukkende eldre pensjonister rundt bordene. Over kaffekoppene går praten om sykdom og forgjengelighet. Er det å være opptatt av fortiden noe som hører alderdommen til? Hvordan skal det i så fall gå når en sjetteklasse fra Møhlenpris skole snart trer inn museumsdørene?

Saken fortsetter under bildet


Foto: Hodeskallenes alder. (Fra venstre): Agate, Dekontee og Thale lærer seg raskt å fastslå hvor gamle hodeskallenes eiere var da de døde.

Lik & forråtnelse

Sjetteklassingene får på seg hvite frakker og store briller, og som små forskere samles de rundt to store glassmontre som står midt i utstillingen «Hvor kommer du fra?». I glassmontrene ligger det lik. Bein for bein er de bygget opp til menneskeskjeletter. De er brunflekkete og skitne og bærer preg av forråtnelse. Kraniene har sprekker, og de døde gaper mot oss med sorte hull til øyne. Forskerne går analytisk til verks og fremsier sine egne teorier om mulige dødsårsaker. Innimellom har de vanskelig for å holde tilbake noen utskeiende utrop:

– ÆÆÆ, det ser ekkelt ut!

– Æsj, se hva som har skjedd der!

Ett av barna hikster av skrekk. Etter noen beroligende ord fra læreren kommer fargen gradvis tilbake til ansiktet igjen. Men bare inntil vi blir fortalt historien om mannen som en gang var en ekte trønder.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Barna får på seg hvite frakker og store briller, og som små forskere samles de rundt to store glassmontre som står midt i utstillingen «Hvor kommer du fra?».

De dødes fortellinger

Trønderen har blitt rekonstruert. Han har fått hår, øyeepler og hud, og ser faretruende ekte ut der han glor mot oss fra pidestallen sin. Omviseren vår, Martha, forteller at de fant et hull i kraniet hans og at mye tyder på at mannen gjennomgikk en operasjon i hjernen bare uker før han døde. En operasjon utført av datidens kirurg; barbereren. Det var kanskje ikke så rart at han strøyk med.

Fortellingene om døden griper seg fast i sjetteklassingene. Noen gnir seg over hodet. En av guttene står bredbeint og vingler urolig med overkroppen så den hvite frakken går som en klokke over beina. Blikk vandrer over skjeletter og kart i rommet, og med opprakte hender stiller forskerne spørsmål som tar oss gjennom utstillingen, fra DNA-kart over verden, innom handelsruter og til nedslipte jeksler – fra den gang da melet ble kvernet med kvernstein og steinrester fra denne gjorde brødet om til sandpapir.

Saken fortsetter under bildet.
 

Foto: Møtet med fortiden fanger sjetteklassingene fra Møhlenpris skole.
 
Mer liv blant det døde! 

Vi slår følge ned de lange rampene i museet hvor en av sjetteklassingene, Milal, slår noen akrobatiske hjul. Kunstene han gjør er forfriskende innslag i lokaler hvor det ellers er få tegn til liv. I kjelleren møter vi noen av jentene i klassen. De står samlet rundt noen hodeskaller og gjetter seg frem til hvor gamle menneskene var da de døde.

Hvorfor liker dere å være her på museet?

– Fordi på skolen sitter du vanligvis bare med en bok og skrivesaker, men her kan du gå rundt og samtidig lære mer enn det som står i bøkene, sier Milal.

– Det er interessant å få vite om historien og om hvordan vi har utviklet oss. Så kan vi forstå litt mer om hva som har skjedd de siste århundrene, fortsetter Markus.

Barna studerer skjelettene, teller linjer i kraniene og snakker ivrig om alt de har tatt til seg av Middelalderen i løpet av den siste timen. Særlig er det de mest groteske historiene til omviseren som går igjen – i store ordelag.

Milal, Markus og flere av klassekameratene har også forslag til hvordan utstillingen kunne ha blitt enda mer engasjerende for barn:

– Det kunne kanskje ha vært en liten video av hvordan det har utviklet seg fra den tiden til nå, sier Milal.

– Eller flere bilder, sånn at vi kan se litt bedre hvordan ting så ut, sier Markus.

– Eller så kunne de lært oss noen av lekene de lekte på den tiden, sier Thale.

Overleve uten mobil?
Men, hvem tror dere har det kjekkeste livet, de som levde da eller dere?

– Vi! svarer Agate kontant. – For de arbeidet når de var små, og de fikk barn veldig unge og sånn. Damene måtte gjøre alt husarbeid, og så døde de veldig tidlig. De kunne ofte dø av sykdommer før de var tre år, sier Agate.

– De fikk vite hvordan de kunne overleve selv, da, sier Thale.

– Men det trenger ikke vi, for vi kan gå på Rema 1000, sier Agate.

Hadde dere overlevd en dag i middelalderen?

– Jeg hadde ikke overlevd, jeg hadde ikke funnet mat engang, sier Agate. – Jeg hadde tenkt: Hvor er mobilen min?


Barn i Byen anbefaler!
Delta i en omvisning på utstillingen. På omvisning får du servert morsomme fakta og fortellinger. Dette er høydepunkter som levendegjør informasjonen (og som ikke fremgår av selve utstillingsmaterialet). Det er ingen faste omvisninger i «Hvor kommer du fra?», men de kan arrangeres på forespørsel til Bryggens Museum.

Bryggens Museum: 
Åpent 15. mai til 31. august: Daglig 10–16.
Lørdag–søndag: 12–16. 
Priser: 80/Barn under 16 år: Gratis.
www.bymuseet.no

Andre Artikler