Mobbeombud_2286.jpg
05. oktober 2018 Publisert første gang i Barn i Byen – Bergen nr. 79/2018

– Få samtalen om livet inn på timeplanen

Like viktig som glosepugging, matteprøver og nasjonale tester, er det å få inn samtaler om livet på timeplanen. Det skaper trygge bånd mellom elever og kan forhindre mobbing i klasserommet.

Tekst & foto: Siri Breistein

Du er Hordaland første mobbeombud, hva innebærer det? 
– Jeg har vært mobbeombud siden 2015. Da fikk Hordaland Fylkeskommune penger av Utdanningsdirektoratet for å teste en ordning med mobbeombud i videregående skole. Siden er det blitt bestemt i Stortinget at alle fylker skal ha mobbeombud. Da skal man først og fremst være mobbeombud for barnehagebarn og elever i grunnskolen. 

Hva gjør egentlig et mobbeombud? 
– Mobbeombudet et lavterskeltilbud for barnehagebarn og elever, noe som betyr at alle som vil kan ta direkte kontakt med meg. Jeg der for barn og unge, og for foreldrene deres. Typisk er det at en mamma eller pappa ringer og forteller at barnet ikke har det bra på skolen. De sakene som jeg får har ofte pågått en stund, og barnet får ikke den hjelpen på skolen som det trenger. Da veileder jeg om hvilke rettigheter de har, hvordan man kan gå frem og hva man kan forvente av skolen. Jeg fungerer som en form for sikkerhetsnett, en utenpå-tjeneste. 

Hvordan er mobbesituasjonen på skolene i Hordaland? 
– Rundt 50 000 barn og unge blir utsatt for mobbing i Norge. I Hordaland ligger vi sånn ca. på landsgjennomsnittet og det er altfor mange. Jeg liker ikke ordet «mobbeoffer» – og heller ikke «mobber». Dette er roller som byttes på. Det er ikke slik at man ER en mobber eller et offer for alltid. Mobbing er jo handlinger. Jeg pleier å snakke om at man utsetter noen for eller blir utsatt for mobbing. Mange av de jeg snakker med, er også veldig tydelige på at «jeg er ikke et offer, jeg er meg og jeg klarer meg».  

Vi må snakke om psykisk helse, om vennskap, identitet og grenser


Mobbing har vært i søkelyset, både i skoleverket og i mediene, og virkningsfulle metoder, som Olweusprogrammet, har vært iverksatt, hvorfor klarer vi likevel ikke å få has på mobbingen?
– Det er krevende. Vi mennesker er flokkdyr. Vi trenger andre mennesker, og vi gjør ganske mye for å få lov til å være en del av flokken. Noen ganger er det gruppemekanismer som gjør at vi dytter noen ut for at vi selv kan bli en del av et samhold, eller det kan ha utviklet seg en utrygg kultur gjennom språkbruk og baksnakking. For å komme noen vei må man jobbe systematisk hele tiden, og derfor er jeg glad for at vi i Norge nå begynner å jobbe mot mobbing i barnehagen. Barn som viser lederegenskaper trenger å lære hvordan man blir en god og inkluderende leder og ikke en ekskluderende leder, som får sin makt ved å plukke på eller skyve andre ut. For barn tester ut grenser, og de må få beskjed og bli veiledet om at dette var ikke en god måte å gjøre det på. Men husk at mobbing alltid vil være de voksnes ansvar.

Å sikre sin egen plass i flokken gjelder vel for oss alle?
– Ja, for det er livsfarlig for oss å stå utenfor. Tidligere var vi helt avhengig av flokken. I dag så klarer vi oss kanskje bedre, men vi bruker fremdeles mye tid og krefter på dette. Det å sitte på skolen og lære er kjempevanskelig dersom du samtidig lurer på hvem du skal være sammen med i neste friminutt og om du er «innenfor» eller utenfor i dag. I en del saker som kommer til PPT om lærevansker, ser man at barnet får negative tilbakemeldinger fra andre. Da oppdager man at det faktisk er en mobbesak og ikke handler om lærevansker. Det faglige henger tett sammen med trivsel. 

Hva ville du ha gjort om du var elev i en klasse og observerte at en medelev ikke hadde det greit? 
– Å si ifra til en voksen er det første du må gjøre. Men om du er en elev som er trygg på deg selv med høy sosial status i klassen, er det mest effektivt å inkludere den personen, for du vil da som regel få de andre med deg.  

Så si ifra er stikkordet her? 
– Ja, absolutt. Det er viktig at skolen får vite om hva som foregår, så de kan jobbe med det. Men vi må også huske på at foreldre er en kjempeviktig ressurs i dette arbeidet.

Å sitte på skolen og lære er kjempevanskelig dersom du samtidig lurer på hvem du skal være sammen med i neste friminutt – og om du er innenfor eller utenfor i dag

Hvordan kan foreldre bidra? 
– Når du henter ditt eget barn i barnehagen eller på skolen og ser situasjoner som ikke er greie, er det mange av oss som går rett forbi og tenker at jeg vet ikke hvem disse er, det er ikke mitt problem. Men hvis du da heller våger å stoppe opp og si: «Hei, jeg hørte hva du sa og hadde du sagt det til meg så hadde jeg blitt lei meg, så jeg synes du skal slutte med det.» Barn må jo få korrigeringer. Mange som blir utsatt for mobbing forteller at det verste var alle de voksne som så det, men som ikke gjorde noen ting og lot dette skje. Vi er mange som må ta ansvar for barna i klassen til egne barn og tenke inkluderende, selv om det er litt mer styr å invitere 14 heller enn 4 i fødselsdagsselskap. Definisjonen på mobbing av barn i barnehage (se forskningen til Ingrid Lund) handler rett og slett om barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person i fellesskapet. Om du er en av de som aldri blir invitert, er du ikke betydningsfull. I dette arbeidet må foreldre bidra, vi kan ikke legge alt ansvar på skolen. 

Som lærer som nå tar i mot ferske førsteklassinger, hva vil være det mest effektive å gjøre for å forhindre at mobbing får utvikle seg i klasserommet?
– Det aller viktigste er å bruke tid på at elevene blir kjent. Man må bli kjent med og trygge på hverandre, for det handler om relasjoner. Det må gjøres jevnlig, og helst hver dag, At man tilrettelegger undervisningen slik at det blir trygt å rekke opp hånden eller stå foran i klasserommet – og at man leker og ler sammen. Jeg anbefaler alltid at man sitter i en sirkel minst en gang om dagen, ser hverandre inn i øynene og gir alle tur til å prate og lytte, og på den måten bygger opp respekt for hverandre. Barn må få snakke om de viktige ting i livet. Barn og unge etterlyser dette selv. «Vi må ha livet på timeplanen. Vi må snakke om psykisk helse, om vennskap, identitet og grenser», sier de.

 


Fakta:

Mari-Kristine Morberg er Hordaland første mobbeombud. Hun er mobbeombud for alle som går i barnehage og på skole i Hordaland. Alle kan ta kontakt med mobbeombudet!
Har du spørsmål om barnehage/skolemiljø, lurer på hva slags rettigheter du har eller usikker på hvordan du skal gå fram for å løse en sak? Ta kontakt!: SMS/mobil: 404 01 557 - E-post: mobbeombod@hfk.nowww.facebook.com/mobbeombodet. Snapchat: mobbeombod

Fra neste papirutgave vil Mari-Kristine Morberg ha sin egen spalte i Barn i Byen. Her vil hun ta for seg utfordringer knyttet til mobbing, og hvordan vi alle kan gå frem for å bidra til å forhindre mobbing. 

 

 

Andre Artikler