SkrekkGru_Ado_8343.jpg
03. august 2018 Publisert første gang i Barn i Byen - Bergen nr. 78/2018

Skrekk og gru: Om å våge å miste fotfeste ...

10 meter er ganske høyt, tenker jeg, mens jeg tråkler meg gjennom byen denne ettermiddagen. Målet er AdO og stupetårnet. I dag er dagen for å innta toppen av tårnet, akkurat som min sønn har gjort utallige ganger. Eller?

Tekst: Einar Grieg Foto: Atle Kårstad

Jeg er blitt utfordret til å hoppe fra 10-meteren på AdO svømmehall denne supervarme ettermiddagen. Som medhoppere og heiagjeng har jeg alliert meg med mine to døtre, Nora (8) og Stine (11) – som også har tatt med seg venninnene Rebekka og Amelie.

Min eldste sønn på 14 år har hoppet fra 10-meteren på AdO flere ganger. Nå er det på tide at jeg også beskuer badet fra 10 meter og avanserer fra mine tidligere hopp fra 7.5 meter. Men er pappa like modig?

Flere ganger har jeg stått og skuet ned fra 10-meteren, før jeg har rygget tilbake til vippen på 7.5. Kanskje det er i dag det skjer?

Saken fortsetter under bildet


Foto: Stupetrener Paul Joachim tar imot Barn i Byens-hoppegruppe. Målet er å få hver og en til å nå sitt mål og bryte en liten grense.

Supermann på utsiden

Til å hjelpe oss med å flytte grenser, får vi hjelp av Paul Joachim Thorsen, som er stupetrener i Bergen stupeklubb og psykiater på Haukeland universitetssykehus. Han møter oss utenfor AdO, klar for å veilede, støtte og motivere en pappa og fire unge jenter. Paul Joachim brenner for stupesporten, og hver dag tar han veien rett fra jobben på Haukeland sykehus for å være trener for stupeinteresserte gutter og jenter.

I dag har han sendt stupegruppen sin på løpetur for å ta seg av Barn i Byens-testgruppe. Han forteller ivrig om hvor viktig det er at barn (og voksne) flytter grenser. For følelsen av mestring og den indre glede og stolthet som oppstår når man overvinner noe, mener han er spesielt viktig for dagens generasjon av barn og unge. I følge stupetreneren er mange iført supermanndrakter, for tilsynelatende mestrer de det hele, men det er bare utenpå.

Saken fortsetter under bildet


Foto: – Det er veldig trygt, selv om det ikke føles sånn, betrygger stupetreneren. 

Lav risiko

– Stuping, og i denne sammenheng hopping, er den øvelsen med høyest følt usikkerhet, men minst risiko, forklarer Paul Joachim når vi står iført badetøyet foran stupetårnet.

– Det er veldig trygt, selv om det ikke føles slik når man står på hoppkanten og ser 10 meter ned i bassenget.

Til tross for trenerens forsikringer, om kjenner jeg at hjertet slår litt fortere. Som oppvarming, går vi først helt opp til 10-meteren. Det er fremdeles veldig høyt, tenker jeg. Så går vi ned til 1-meteren for å begynne der og for å øve teknikk. Alle hopper uti. Etterpå får vi se oss selv på tv-skjermer, akkurat som stuperne bruker for å se seg selv i luften.

– Kult, sier jentene.

Saken fortsetter under bildet


Foto: Som oppvarming går turen først opp til 10-meteren.

Trinn for trinn

Nå er det meningen at vi skal ta trinn for trinn oppover; fra 3-meter, 5-meter, 7,5 meter og til slutt skal vi ende på 10-meteren. Stupetreneren bedyrer at vi bare trenger å hoppe fra den høyden vi synes er ok. Jeg har jo hoppet fra 7,5 meter flere ganger, så det kan jeg, tenker jeg, men 10 meter er så utrolig mye høyere enn det. Og jeg har alltid strukket meg, når jeg har prøvd å overvinne frykten fra syv-meteren. Vil dette gå den riktige veien? Vi trener på å treffe vannet riktig, med bena samlet og mest mulig rett opp og ned. Holde hodet rett frem, se på en rett linje (vannrett) foran seg. Det høres faktisk lettere ut enn det er.

Kunsten å miste fotfeste
To av jentene, Rebekka og Amelie, hopper fra 5-meteren og er storfornøyde. Amelie setter dermed ny personlig rekord. Stine får prøvd seg på 1-meteren, mens Nora nøyer seg med å teste ut trampolinene. Det å flytte grenser er jo så utrolig individuelt – det er bare en selv som kan gjøre det. Og her i bassenget kan absolutt alle finne sin utfordring.

Jeg hopper fra 7,5. Nå er det «bare» 10-meteren som gjenstår. Mens trappene bestiges, siterer Paul Joachim filosofen Sören Kierkegaard:

«Det å våge, er å tørre å miste fotfeste et øyeblikk. Det å ikke våge, er å miste deg selv for alltid.»

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Kunsten å holde roen på kanten av 10-meteren.

– Ja, det var jo klokt sagt, tenker jeg der jeg står på 10-meteren og lurer på om jeg tør å miste fotfeste for et sekund eller to. Det virker som om jentene er modigere i dag, der de står helt på kanten av stupet og poserer for fotografen. Rart nok, akkurat nå føles 10 meter dobbelt så høyt som 7.5. Jeg nøler. Jeg nøler en gang til, men så tar jeg litt fart og dropper utfor.

Plask!

Jeg kommer opp av vannet med hendene over hodet. 10-meteren i AdO er beseiret. En stor personlig seier.

Foto: Det er dagen for personlige seirer.


Fakta: Skrekk & gru 
Barn i Byen tester opplevelser som gir garantert kribling i magen.
Tidligere har vi holdt slanger på Akvariet, testet Norges lengste vannrutsjebane på Vannkantenog prøvd klatretårnet på Fløyen.
Denne gang er det stupetårnet og 10-meteren i Ad0 som skal utfordres.
En stor takk til stupetrener, Paul Joachim Thorsen!

Om AdO og stupetårnet:
Stupetårnet består av en ti-meter, 7,5-meter, 5-meter, 3-meter og en 1-meter. I tillegg er det fire 3-meter sviktbrett, og fire 1-meter sviktbrett.
AdO byr også på barnebasseng, sklie, et 50 meter langt hovedbasseng, varmekulp m.m.
Ad0 er åpent hverdager: 6.15–21, helger: 10–18.
Du kan også teste grenser på Nordnes sjøbad som har en 7.5 og 5 meter plattform og et sviktstupebrett på 3 meter.

Andre Artikler