2018_Folk_og_Rovere_i_Kardemomme_by_Magnus_Skrede (3).jpg
21. november 2018

Kardemommefest med allsangpotensial

Dette stykket, basert på Torbjørn Egners slitesterke og elskede klassiker med samme navn, har blitt oppført uendelig mange ganger. Vi er derfor spente på om Linn Olsens regi vil gi stykket en ny drakt eller om det blir tradisjonell Egner-stil.

Tekst: Solveig Wivestad 

Barn i Byen er på DNS
sammen med Eivind (6) for å anmelde premieren på «Folk og røvere i Kardemomme by».

Om hvordan røvere kan bli folk
Fortellingen om den hyggelige lille byen Kardemomme har både jeg og mine barn vokst opp med. Først på kassett i bilen på ferie, så cd og nå på Spotify. Samme gamle innspillingen med Egner selv som forteller om sang-glade innbyggere, som lever harmonisk med hverandre. Idyllen er riktignok ikke komplett, siden de tre røverne Kasper, Jesper og Jonatan stadig vekk plyndrer slakterbutikken og bakeren for mat til seg selv og Løven deres. Dette er en enkel historie om rett og galt, som bæres av søte, endimensjonale karakterer og fine sanger som er lette å huske. Den forteller også noe om hvordan folk på kanten av loven kan bli til folk, om de får en sjanse.

Saken fortsetter under bildet. 



Høy skulderputefaktor
Vi ønskes velkommen av en flamboyant versjon av barberer Sørensen, spilt av Sverre Breivik, med dramatisk gestikulerende fakter og klær med et feminint snitt og høy skulderputefaktor. Han har generalprøve for den store Kardemommefesten og vi spiller med i stykket som publikum. Hans gode timing, premierenerver og hysteri får oss raskt i latter og vi tenker at dette lover godt – og vi blir ikke skuffet.

Et roterende scenerom
Når teppet går opp, stiger de kjente små husene i pastell frem, med slåer for vinduer og marokkanske fliser. Dette miljøet sies å være inspirert av Marokko, der Egner ofte ferierte. Alt ser ut som original illustrasjonene til Egner, og trikken ser nærmest ut til å være klippet rett ut av boken. Denne rekvisitten er meget godt laget, med sin trekkspillform kan skuespillerne forvandle den fra et todimensjonalt objekt til et rom. Den roterende scenen fungerer glimrende, da publikum får mulighet til å se handlingen fra flere perspektiver. Dette kommer spesielt godt frem under Kardemommefesten, da vi først ser handlingen fra festen og så røverne som betrakter det hele utenfor bymurene.

Saken fortsetter under bildet. 



Egnersk Barbie og Ken
Vi møter alle karakterene her på festen, der den lett maniske politimester Bastian (Herman Ljung Opedal) er konferansier. Han er en firskåren og ung versjon av politimesteren og her ligger noe av det alternative ved stykket, nemlig karaktertolkningen. Vanligvis er denne rollen en lun og trygg bestefartype, mens her sammen med sin kone, fremstår de som en Egnersk Barbie og Ken. En annen vri er kvinner i de tradisjonelle mannsrollene som Bakeren (Sissel Ingri Tank-Nielsen), Trikkefører Syversen og Pølsemakeren begge spilt av Malin Soli. Dette grepet fungerer godt og lar kvinnene få noe mer tidsriktige roller. Tante Sofie spilles glimrende av Marianne Nielsen og er en tradisjonell fortolkning av rollen, men med en noe mer eksplisitt flørtende side.

Den roterende scenen fungerer glimrende, da publikum får mulighet til å se handlingen fra flere perspektiver. 

Elskelige røvere
– Jeg synes røverne var best! sier Eivind etter første akt og undertegnede er så saktens enig. Røverne er morsomme, elskelige og spiller meget godt sammen. – Jonatan (Tormod Løvold) er kjemperar og morsom, fortsetter min medanmelder. En annen favoritt er Jesper, som spilles av Kristoffer Sagmo Aalberg. Han løfter Jesper ut av rollen som den ubetydelige mellomste broren med sjarme, trygghet og nydelig skuespill. Og når de drar på med – e ikkje nokke for en røvarmann, kommer den bergenske drakten stykket er ikledd godt fram. Med referanser til Festspillene og bred dialekt føler nok bergenserne i salen at stykket har blitt deres og.

Kaptein Sorte Bill på Kardemommefest
Det musikalske er gjennomgående fint arrangert av Helge Lilletvedt, og måten han har lagt inn referanser til grunge og reggae, tilfører humor og forsterker utrykket til sangene. Bandet består av Jan Kåre Hystad, Helge Lilletvedt, Halvor Folgerø og Ivar Thormodsæter. De spiller så bustene fyker og det hele svinger fra start til slutt. Sangprestasjonene er jevnt over gode, og jeg vil trekke frem Sverre Breiviks fremføring av Kaptein Sorte Bill. Her har de lånt en vise fra Egners rikholdige sangbok, som fungerer overraskende godt, selv om min lille kavaler bemerker at – sånn er det ikke egentlig. Det spruter av energi og sangglede. Eivind savnet «Papegøyen fra Amerika», men likte godt at det kom noen pirater inn i stedet.

– Jeg syntes det var gøy, sa Eivind! Det har vært en underholdende ettermiddag på teateret, med masse latter sammen med disse karakterene vi kjenner så godt. Barn i Byen anbefaler alle små og store å ta turen til Kardemommeby denne høsten.

 

Andre Artikler