01 - Annette og Andre BRIGDE.jpg
03. desember 2018 Første gang publisert i Barn i Byen - Bergen nr. 80/2018

Pilotene som vil ha alle med!

En Kunstpilot gir seg aldri. Alle sikkerhetsnett rives ned for de vil ha alle med seg inn i kunsten – både barn og voksne.

Tekst og foto: Tove K. Breistein 

Klokken har så vidt passert elleve en lørdag formiddag, og Landås Bibliotek er ved å fylles av morgenfriske barn og foreldre, ivrige etter å utforske havets hemmeligheter i regi av Kunstpilotene. Mellom overfylte bokhyller har Kunstpilotene med enkle virkemidler forvandlet en del av biblioteket til et havmiljø. På en blå presenning på gulvet er det et salig kaos av fargestifter og blanke ark, broderier og garnnøster, fargerike og myke puter. I bakgrunnen høres den dyssende lyden av bølger som slår mot land. Nysgjerrige barn titter forsiktig inn gjennom de provisoriske fiskenettene som er festet til taket. 

Saken fortsetter under bildet.


Billedtekst: Et besøk på Landås bibliotek og møtet med Kunstpilotenes havmiljø. 

WOW-effekten
– Hvis barn kommer til et sted hvor det er stemning, så setter de seg ned, sier André Marandon. Rundt halsen hans dingler et skilt hvor det står Kunstpilot André. 

– Men det må være kult, skyter makker Annette Marandon inn. 

– Ja, «WOW»-effekten er viktig og at du rykker ut av det vanlige, fortsetter André. 

– Kunst handler jo om å fristille seg, og vi skaper et miljø hvor du kan rive deg løs fra det vanlige. 

Saken fortsetter under bildet.

Billedtekst: Vi liker å leke og tulle. Da blir ting ufarlige, men samtidig viktig, sier Annette. Siden 2001 har hun og ektemannen André vært Kunstpiloter.

Siden 2001 har ekteparet skapt uvanlige rom både i byen og i naturen, så vel som på skoler, barnehager, biblioteker og museer. Med klare trekk til installasjons-kunstbegrepet, skaper de verksteder som med årene har befestet deres posisjon som en av byens mer innovative kunst-og kulturaktører. Med Annette sin kunsthistoriske bakgrunn og formidlerentusiasme og Andrés virke som både kunstner, designer og arkitekt, er de en dynamisk duo.

– Hva kan vi gjøre hvor alle kan delta og føle en mestring og som i tillegg er stilig? Hvor det ikke er så lett å se forskjell på de som er fingernemme og de som ikke er det, fordi det er ikke vi så opptatt av. Vi er opptatt av tanken, ikke det håndverksmessige, forklarer André mens han hjelper Mali (7) til å brodere en fantasifigur med tråd.

Skrot, kunst og samspill
Noen dager tidligere treffer jeg dem hjemme i loftsleiligheten på Nordnes med utsikt over Byfjorden. På veggen henger det en original Kjartan Slettemark tegning. Snart skal de også holde verksted på Barnas kulturhus inspirert av Slettemark sin arbeidsmetode. Skrot skal bli til skulpturer. 

Saken fortsetter under bildet.

Billedtekst: Inspirert av Kjartan Slettemark, her skal skrot bli til kunst på Barnas Kulturhus.

– Jeg har møtt Slettemark, og han var gæren på akkurat den gode måten, sier André og ler. De har hatt flere prosjekter med fokus på ulike kunstnere, som Joan Miro og japanske Takashi Murakami på Barnas kulturhus. Prosjektene deres har etter hvert blitt utallige og mangfoldige. 

Saken fortsetter under bildet


Billedtekst: Annette i arbeid med barn på KjARTan-verksted. Skrot skal bli til kunst. 

– På hvilken måte opptrer kunst? Og hvordan har de som møter kunst mulighet til å delta? spør André ettertenksomt. 

– Kunsten er jo et felleseie.

En rekke av prosjektene utforsker nettopp hvilken rolle vi kan ha på museet utover betrakterrollen, og stiller spørsmål ved kunstrommets selvfølgeligheter og autoriteten til museene.

– Kunsten er jo et felleseie. Det er ikke et eie for noen få, sier Annette, og etterlyser både mer åpenhet fra kunstinstitusjonen og mer samspill og dialog mellom de ulike kulturaktørene i byen.

Saken fortsetter under bildet.


Billedtekst: Mia i full gang med sitt uttrykk.

– Kulturlivet i Bergen er kjempeviktig, men hvordan kan vi bli enda bedre sammen? spør hun ivrig. – Hadde vi sett hverandre mer og villet hverandre bedre, så tror jeg mye hadde vært annerledes, sier hun. 

Å delta gir følelsen av å eie 
– Folk besøker det offentlige rommet og tenker at det er ikke de som eier det. Men vi ønsker å lage en sammenheng som gjør at folk kan delta og eie. Hvis du kan delta, eier du også stedet. Ellers er du bare besøkende, sier André. 

Over en lengre periode arbeidet de med prosjektet «Meg på Museum – Mitt Museum» hvor de blant annet inviterte publikum til å sette sitt personlige preg på Sjøfartsmuseet. Et utstillingslokale på museet ble fylt med publikums maritime gjenstander og minner, og på den måten skapes et samspill med de øvrige historiske gjenstandene. 

– Jeg har veldig tro på å betrakte gjennom å gjøre, sier Annette. Formidlingsgleden har fulgt henne hele livet. Allerede som liten jente på Møhlenpris på 60-tallet var hun flittig bruker av Sjøfartsmuseet. Hun pleide å gå dit alene og formidle historier til dukkene og bamsene sine. 

– Da de åpnet i 1962 var det et nytt og moderne museum hvor de faktisk hadde ting man kunne trykke på og en motor begynte å gå, sier Annette og ler. 

Saken fortsetter under bildet. 


Billedtekst: KjARTan-verksted på Barnas Kulturhus. 

Ingen sikkerhetsnett
– Mange voksne sier at de ikke er kreative, men da har de skrudd ned forventningene. Mange barn driver også med selvsensur, men når det kommer til kunsten, er det ikke noe sikkerhetsnett. Vi må ta noen sjanser, se hva som skjer, sier André . 

Etter 21-års ekteskap og mange år som arbeidskolleger, virker de fremdeles genuint opptatt og stolte av hverandre, men avslører samtidig at de ikke trenger å være enige om alt. 

– Hvis vi skulle vært enig om alt, hadde vi sikkert skåret vekk en god del som ellers ville ha fungert, sier André og smiler.

– Det er et demokratiprosjekt vi holder på med, og vi er kun tilretteleggerne. Vi skaper en mulighet for kreativitet uten å si hvordan, hvor barn kan lære å være i kunsten sammen med voksne. Alle har den lysten til å undersøke i seg, påpeker Annette.  

Deres engasjementet for kunst og formidling er en altoppslukende kraft, men også en heltidsjobb uten de feteste lønningsposene. Noen ganger er den økonomiske støtten så  liten at de må være kreative i forhold til materialbruk. Allikevel er de to opptatt av at det de gjør skal være gratis for alle. 

– Det er såpass mye arbeid at minimumskravet er at vi har det gøy. Visste du forresten at André designet OL-fakkelen under Lillehammer i 94? Da tjente han litt penger, sier Annette og ler. 

– I hvert fall uvant mye for meg, sier André og smiler. 

Fakta:

Kunstpilotene inviterer til medskaping og utprøving av omgivelser og kreativitet. Som frilansere uten fast tilholdssted, tilbyr de pop up verksteder og utstillinger. Det handler om å leke, lage og utforske kunst. Kanskje har du allerede deltatt i kunsthendelser i regi av Kunstpilotene? De har gjort prosjekter blant annet på Bibliotekplassen, Fløyen, Barnas kulturhus og Bergens Sjøfartsmuseum. 

Møt Kunstpilotene under Maritime Familiedager på Bergens Sjøfartsmuseum. Her kan du være med på «Camp Sjøfartsmuseet» – et deltakende verkstedsinstallasjon. Lørdag 10.11 og søndag 11.11. Dropp inn kl. 11–15.

Fra skrot til kunst til skrot igjen: På Barnas kulturhus kan du, lørdag 15.12. kl 13.45, være med å demontere skrotskulpturene fra verkstedet Kunstaktivisme med KjARTan. Plukk skrotskulpurene fra hverandre, sorterer og pønsk ut nye kreative ideer for gjenbruk. Verkstedet heter Anti. 

Kunstpilotene har prosjekter både i Den Kulturelle skolesekken (DKS) og i Den kulturelle Bæremeisen (DKB). Et av prosjektene i høst/vinter er «NaturLAB» – lek, lag og utforsk kunst i natur = relasjonelt Land Art prosjekt med skoler i Hordaland. 

Kunstpilotene vil også arrangere «KunstCamp Nordnesparken» = Urban Land Art flere helger i 2019. Sjekk www.barnibyen.no/detskjer for datoer. 

Andre Artikler