29. mars 2017

Underholdende fasanjakt

Vårens familieforestilling på DNS, «Danny og den store fasanjakten» byr på dramatisk jakt og mesterlig scenografi.

Anmeldelse av Solveig Wivestad

Jeg og 9-åringen gikk forventningsfulle til DNS for å se premieren av «Danny og den store fasanjakten», basert på Roald Dahls klassiker med samme tittel. Vi har lest boken høyt flere ganger og den er på familiens favorittliste.

Petter Næss, som har regissert stykket, forteller historien om det å være et menneske i en verden av forskjeller, de gode verdiene og forholdet mellom voksen og barn, på en dramatisk og morsom måte. Dette er historien om gutten Danny som bor med sin far i en gammel sigøynervogn. Sammen driver de en bensinstasjon og verksted i den lille landsbyen et sted i England. Varmen og den gode relasjonen mellom Danny og faren kommer ikke like godt frem her som i boken. Forholdet dem imellom virker til tider både anstrengt og i overkant dramatisk. Dette løsner noe i andre akt, der samspillet flyter mer naturlig. 

Saken fortsetter under bildet


Danny, her spilt av Mathias Igland Kausland, fungerer som forteller gjennom hele stykket, i tillegg til å spille rollen som Danny. Dette fortellergrepet virker noe kunstig og bærer preg av utfordringene med å lage skuespill av en roman. Unge Kausland gjør en fin rolle som Danny og Frode Bjorøy, som spiller faren, gjør en god rolletolkning som en noe mer oppfarende type enn den i boken. Victor Hazell, her spilt av Kristian Berg Jåtten, spiller en klysete Stavanger-japp med bolekropp og prangende bil. Han vil kjøpe den lille flekken land som familien bor på, og går langt for å få viljen sin. Rolletolkningen er karikert, men skaper mange morsomme øyeblikk. Jåtten gjennomfører rollen til punkt og prikke og er imponerende utholdende. 


De engelsktalende hønene på gården har fått en utvidet rolle på scenen og kommer med «onelinere» rettet mot det voksne publikum. De er, som alle dukkene i stykket, forseggjorte og dukkeførerne gjør en strålende jobb i å få dem levende. Fortellingen når et klimaks når Danny og faren gjennomfører den mesterlige planen til Danny, som er å fange alle fasanene i Hazel sin skog med rosiner og sovemedisin slik at de spolerer den årlige jaktturen for fiffen. Dette blir også en del av løsningen for Danny og faren til å få bli boende på eiendommen.

Scenografien av Gjermund Andersen er elegant utført. Draperier av tråder som lagvis henger over scenen, blir med lyssetting til myke blåner, regntunge skyer og en funklende stjernehimmel. Trådene og de myke staurene på scenegulvet skaper en bevegelse og en følelse av å være utendørs. Sigøynervognen er nydelig laget, og sammen med bilene har Andersen klart å overføre miljøet fra boken til scenen på en mesterlig måte.

«Danny og den store fasanjakten» er et underholdende stykke for små og store, men kanskje aller mest for dem som ikke kjenner boken godt.

 


 

«Danny og den store fasanjakten» 
Hovedscenen, DNS
Oversetter: Jon Storm
Regissør: Petter Næss
Scenograf/kostymedesign: Gjermund Andersen
Videodesigner: Anastasia Isachsen

Andre Artikler