Ahnell_2 Stort studio.jpg
24. februar 2018

Backstage: Gir seg aldri

For Irene Ahnéll er fantasiens magi det viktigste hun kan gi andre.

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

– Guri, det gjør seg med litt sparkel!

Irene Ahnéll ser seg i det lille speilet mens hun legger på litt sminke.

– Bedre blir det ikke uten operasjon, fortsetter hun og ler.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Farge i ansiktet. Når jeg tar på en eller annen fancy parykk og får litt farge i ansiktet så føler jeg meg ikke så grå, sier Irene. Sminke er en naturlig del av en skuespillers liv.

Mange bein å stå på

Irene sitter midt i teaterstudioet sitt i Ytre-Arna, eller «Suiten» som hun kaller det. Lokalene er store og lyse og fylt til randen med rekvisitter, kostymer, møbler og leker. Ja, alt man trenger for å drive et profesjonelt teaterkompani. Snart blir «Suiten» også hennes nye arena hvor hun skal vise frem egne forestillinger. Høsten har vært fullspekket med forestillinger og oppsetninger. Hun har ikke rukket å rydde opp etter fjorårets mange forestillinger. Irene er skuespiller, dramatiker og snart også fersk barnebokforfatter. Dessuten er hun kunstnerisk leder for Teaterkompaniet Krabatene.

– Vel, akkurat det med barnebokforfatter er kanskje litt useriøst og flåsete å si. Jeg føler ikke at jeg fortjener den tittelen ennå. Jeg har nettopp skrevet ferdig en bok som heter «Pling vaken», som kommer til høsten. Irene brukte årevis på å tørre å kalle seg både skuespiller og dramatiker. Hun har nemlig stor respekt for yrkestitlene. Det var først da hun fikk tildelt Statens kunstnerstipend at hun skjønte at også andre verdsatte arbeidet hennes.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Ildsjel. — Irene Ahnéll Irene står bak Teaterkompaniet Krabatene, som har vært en av byens faste barnekulturaktører siden 1994. Irene Ahnell er både skuespiller, produsent, regissør og snart barnebokforfatter

Astrid Lindgren – det store forbildet
Irene brenner for fantasien og leken. Hennes store idol er Astrid Lindgren.

– Jeg elsker den damen! Faktisk skulle jeg ønske jeg var Astrid, sier Irene. Hun tar en pause. Tenker litt. For Irene er Astrid Lindgrens magiske univers grunnlaget for nesten alt hun gjør.

– Jeg oppdrar barna mine etter hennes visjon. Gir barna all den kjærligheten de kan få slik at de får et godt utgangspunkt i livet. I jobben min er fantasien et gjennomgående tema. Jeg vil pirre både barn og voksne til å være kreative, til å leke.

Den 10. februar vises hennes nye Astrid Lindgren-forestilling på Barnas kulturhus. Den skal også settes opp i hennes eget studio under Barnelørdag i Ytre Arna i mars.

– Alle kjenner jo Pippi, men kjenner barna til hun som har laget Pippi? spør Irene retorisk. Hun mener dagens barn må få bli kjent med en av historiens store og viktige stemmer. Stykket er allerede skrevet om flere ganger og mange ideer er forkastet.

– Blekket har sprutet og nå er jeg akkurat ferdig med manus, forteller Irene. Hun legger seg over bordet og sukker tilgjort for å illustrere at arbeidet med å lage en forestilling er nokså tidkrevende. For lite lek Irene mener samfunnet ikke lenger verdsetter fantasi og lek.

– Det er vi voksne som må hjelpe barna å finne frem leken igjen. Jeg kunne snakket i en time om hvordan utdanningssystemet ikke legger opp til den frie leken. Lek, fantasi og undring er noe av det viktigste vi har og gjenspeiles i alt jeg lager.

Etter over 20 år på det frie scene­kunstfeltet får Irene ofte tilbakemeldinger på at forestillingene hun setter opp treffer både voksne og barn.

– Jeg brenner for å gi folk gode opplevelser.

Irene har enkelte år over 52 frilansere i ymse funksjoner knyttet til seg. Hun er en viktig aktør i det bergenske kulturlivet og gir seg ikke før hun får til det hun vil. Selv om hun ikke er Astrid Lindgren, minner hun om henne både når det gjelder vilje og fantasi.

– Jeg har så mange ideer og så mange forestillinger jeg vil skrive. Så mange magiske verdener som skal bli skapt, sier Irene. —


Andre Artikler