Redder Verden_01 - Eirik Soleglad.jpg
19. mars 2018 Publisert første gang i Barn i Byen – Bergen nr. 76/2018

– Synd at det ikke er barna som tar beslutningene

Glem alt om drager og skumle dyr. I følge helten Eco, aka Eirik del Barco Soleglad, er det plasten som er det skumleste og farligste uhyret.

Tekst: Siri Breistein  Foto: Tove K. Breistein

Iført hjelm, romdrakt og med eget romfartøy trer nå Eirik del Barco Soleglad inn i rollen som supermiljøhelten Eco i vårens familiemusikal på DNS. Han skal hjelpe Vilde Vite, og alle oss andre, fra å drukne i plast.  

I omtalen av forestillingen «Vilde Vite og  plastmysteriet», står det at verdens største utfordring skal løses, hva er det? 
– Vi kan nå risikere at våre barn vokser opp i en verden hvor de ikke kan dra på fisketur fordi det er nesten ikke fisk å få, og i den grad det er fisk å få, så kan de i hvert fall ikke spise den. Vi hadde ikke trodd at det skulle bli et problem, for havet er jo så enormt stort, men vi har puttet så mye skit i havet at på et eller annet tidspunkt kommer det tilbake og hjemsøker oss – og det er det som skjer nå. 

Forestillingen baserer seg på en som­merforestilling som er blitt vist på VilVite, hva er annerledes? 
– Det er blitt gjort store endringer og det er mer eller mindre en helt ny historie basert på Vilvite-forestillingen. Forestillingen handler om Vilde Vite som har en mamma som er mye bortreist, for hun skal finne opp en maskin som skal samle opp plast i havet. Vilde Vites far er ikke like flink med å resirkulere, og synes kanskje at moren er litt vel opptatt av miljøet. Vilde Vite er mye i trehytten sin, og en dag får hun besøk av Eco som er kommet for å hjelpe. På hans planet var de også veldig dårlig på å resirkulere.

Hvem er egentlig denne Eco-figuren som du spiller? 
– Han er den kuleste gutten i gaten. Eco kommer fra en tvillingplanet til jorden hvor de har klart å løse miljøproblemet. Det som er fint når du har en utfordringer er at du kan gå til noen som kan mye om problemet og som forteller at sånn og sånn skal du gjøre det. Heldigvis så kommer Eco. Men i det virkelig liv har vi ingen Eco. Vi har vært dum, havet er full av plast: Hva gjør vi nå? Heldigvis er en ung mann i USA nå i gang med å lage en maskin som samler inn plast, akkurat som Vilde Vites mamma. 

Jeg var helt elendig til å resirkulere, men så fikk jeg nøkkelen til bossuget.

Det er jo en vitenforestilling, skal du eksperimentere og lære deg noen triks? 
– Jeg håper jo det! Det fine med Eco er at han kommer fra en annen planet, så han kommer i en farkost som kan reise både til lands, til vanns og i luften. Han tar Vilde Vite med seg under vann for å gå på oppdagelser. Eco han er jo en romfarer, så den romdrakten fungerer sikkert også like godt under vann ... 

Koblingen mellom teater og forskning er litt uvant? 
– Ja, det er ofte to helt forskjellige ting, men det at man kan bruke teateret som arena til å si noe om dette her, er veldig bra. Forestillingen skal ikke bli en moraliserende pekefinger, men en spennende historie og et bra teaterstykke med et miljøproblem som utgangspunkt. Plast er et større problem enn alle drager og skumle dyr som dukker opp i mange barnefortellinger. Her har du noe som ser uskyldig ut, men som er kjempeskummelt i virkeligheten – nemlig mikroplast og plast. 

Men skal barn egentlig måtte bekymre seg for å skulle redde en hel verden?
– Ja! Foreldre har selvfølgelig et ansvar for å lære opp barna sine, men jeg mener at det ligger et enormt ansvar hos det offentlige, staten og politikerne med å lære opp barn fra de er ganske små – og ikke minst legge til rette for at det kan gjøres noe med miljøutfordringene våre. Det er et paradoks at flere afrikanske land har forbudt plastposer. De ligger foran oss! I Norge, som påstår å være en miljønasjon, går alle som handler hjem med fire–fem plastposer. Vi har fått en fantastisk ting her i byen, nemlig bossug hvor plast og papp blir resirkulert på en mye mer effektiv måte enn før. Mennesker er grunnleggende møkk late og selv om vi har kortere arbeidsdager og mer lønn enn noensinne, har vi aldri hatt det travlere. Derfor er det en av statens viktigste oppgaver å gjøre det enkelt for hver og en av oss å være miljøvennlig. 

Vi har vært dum, havet er full av plast. Hva gjør vi nå? 

Mange barn viser seg å være opptatt av miljøet sitt. Kanskje får vi en omvendt oppdragelse?
– Ja, og halleluja for det. Det er bare så synd at det ikke er barna som tar beslutningene, det er de voksne. Og de har ting som profitt og penger å ta hensyn til. 

Kanskje rollen som Eco har fått deg til å bli en miljøninja på privaten også?
– Jeg var helt elendig til å resirkulere, men så fikk jeg nøkkelen til bossuget. Jeg går ned trappen og over gaten og der er bossuget. Det koster ingenting, og poser til å resirkulere i får du gratis i butikken. Da er det lett å være miljøvennlig. Etter at vi fikk bossug ser jeg også nå hvor mye av søppelet som faktisk er plast. Det lille som er av potetskrell og matrester kontra det berget av poser, plastesker, plastemballasje – det er enorme mengder av plast. 

Men skal teateret være et oppdragende rom for miljø og resirkulering? 
– Jeg mener at alle må være det oppdragende rommet for dette her. Teateret kan fortelle en morsom, interessant og spennende historie, og samtidig si noe om et aktuelt problem. For teaterets oppgave er å speile sin samtid og fortelle historier om mennesker og den verden vi lever i. Nå er plast en stor utfordring. Jeg skulle gjerne ha sett at det også kom et voksenstykke om dette – for så viktig er det! 

Og her serveres publikum samtidig et helt nyskrevet barneteaterstykke?  
– Ja, vi forteller en ny historie som ikke har vært fortalt før, og vi forteller en historie om noe som faktisk er veldig viktig. All ære til Hakkebakkeskogen, men det er ikke et miljøproblem at dyrene i skogen spiser hverandre – men plast er et konkret problem. Det blir også sang, musikk, dans, humor og spenning, så forestillingen inneholder alle ingredienser som et godt barneteater på DNS skal ha. 

Har du noen tips til barn som har lyst til å bli som Eco?
– Du må begynne med å skaffe deg en litt kul hjelm! Eco er kunnskapsrik og kan veldig mye om plast og miljøproblemer, for han har lest masse. Så om man vil bli som Eco, må du kunne noe og bli flinkere enn mamma og pappa. Når de sier at sånn og sånn er det, så kan du si; Nei, der tar du feil, for dette har jeg lest! Dette er Ecos største superkraft: Han vet hva problemet er. Det er jo første steg når man skal løse et mysterium eller problem: Du må skjønne hva det går i. Deretter er det bare å sette i gang og gå til butikkene og si: Hvorfor er det plast på denne her?


Eirik del Barco Soleglad har fått nøkkelen til bossuget, noe som har gjort skuespilleren mer miljøbevisst. Snart får han også ny forkledning som miljøsuperhelten Eco.

 

 


Vil du vite mer? 

I spilleperioden for «Vilde Vite og plastmysteriet» vil VilVite gi skoleklasser et læringstilbud som tar opp plastproblematikk. I sommer kan barn og unge bli miljøninjaer på VilVite. Miljøtema tas også opp i VilVites utstilling – blant annet i installasjonen «BossBanken», et samarbeid med BIR, hvor barn og voksne lærer om materialgjenvinning. 
VilVite er åpent tirsdag–fredag: 9–15. Lørdag og søndag: 10–17. 

Andre Artikler