Sortland_01.jpg
24. februar 2020 Publisert første gang i Barn i Byen-Bergen nr. 85/2019

Forfatteren setter gamingdøren på gløtt

Bjørn Sortland tar til orde for å føre en samtale uten kjeft og pekefinger med barna om deres gaming.

Tekst: Solveig Wivestad Foto: Tove K. Breistein

Barn i Byen er så heldig å få tine blåfrosne fingre hos Bjørn Sortland i hans lille skrivestue på Verftet – med neonlys, Twin Peaks-memorabilia og amerikansk diner-estetikk. Sortland er en travel forfatter som nylig fikk jobben som professor ved Norsk Barnebokinstitutt. Grunnen til at vi sitter på Verftet i dag, handler verken om bøker eller litteraturformidling, men om gaming og skjermbruk.

Saken fortsetter under bildet. 


Foto: En samtale med den travle forfatteren Bjørn Sortland omringet av neonlys, Twin Peaks-memorabilia og amerikansk diner-estetikk.

For noen år siden hadde Sortland nemlig et innlegg i en forskningsgruppe ledet av dosent i pedagogikk, Stein Wivestad. Innlegget til Bjørn Sortland ble løftet frem av forskningsgruppen som et viktig bidrag på vår lille planet som viser medansvar for hva som skjer med neste generasjon. I denne sammenhengen tok nemlig Sortland til orde for at foreldre burde engasjere seg i barnas spillkultur.

Vi kan ikke være for moraliserende når det gjelder innhold i spill. Før kakket vi hverandre i hodet da vi lekte krig i skogen.

Dette vekket min nysgjerrighet – spill og skjerm er nok den største konkurrenten til barne- og ungdomslitteraturen, og burde derfor være Sortlands nemesis. Forfatteren har nylig også uttalt seg om rastløsheten han opplever hos unge når de leser, noe han mener skyldes all stimuli og underholdning de møter gjennom skjermen. Så hva mente han den gangen han snakket om å engasjere seg i gaming med barna?

Der de er
Bjørn Sortland refererer til sjefen for Netflix, Reed Hastings, sin kommentar om barn og ungdommers forhold til Fortnite og YouTube:

– Det er der de er. I fremtiden vil kanskje Netflix for dem bli som å gå på en forestilling i Operaen for oss.


Bjørn Sortland sammenligner TV-serier med Fortnite:


– I spillet har man mulighet for å leve seg inn i et fiksjonsunivers som aldri slutter, mens en serie har en klar start og slutt. Dette er nok en av grunnene til at gaming er så appellerende og vanedannende. De unge er i tillegg redd for å gå glipp av noe i spillet, og derfor er det vanskelig å legge fra seg.


– Det skadelige med spill er hvor mye det spilles, mener Sortland. Det er i tidsbruken han opplever at utfordringen ligger, mer enn i hva spillet inneholder. Han frykter en utvikling der barn (og voksne), med sin skjermbruk, ikke er til stede, og derfor går glipp av andre, viktige erfaringer og relasjoner.


Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Skrivestuen til Bjørn Sortland bærer preg av små og store fascinasjoner. 

20 minutter med det verste

Tempoet og engasjementet øker utover samtalen. Kjappe kommentarer og humoristiske utspill triller ut av forfatteren, og tankene springer. Men hva mener Sortland om grensesetting når det gjelder innhold?

– Vi kan ikke være for moraliserende når det gjelder innhold i spill. Før kakket vi hverandre i hodet da vi lekte krig i skogen, sier han med et lurt smil.


– Nå gjør de det på skjermen. Dette leder inn i en interessant samtale om verdivurderinger vi må gjøre som foreldre, om barnas ønske å spille spill med høyere aldersgrense, gjerne med en voldelig karakter, og hvordan foreldre takler dette.

Sortland mener det viktigste vi kan gjøre som foreldre er å være til stede og vise reell interesse.


Saken fortsetter under bildet. 


Foto: Ifølge Sortland er det viktigste vi kan gjøre som foreldre er å være til stede og vise reell interesse.

– Vi må vite hva de holder på med, sier Sortland. Forfatterens egen praksis hjemme har vært å be barna vise det verste i spillet. Det får de 20 minutter til, og heretter følger en samtale uten kjeft og pekefinger. Da får man mulighet til å komme til en felles enighet om å ikke spille det ene levelet (brettet) for eksempel. Sortland råder også til å lese omtaler, se trailere og se bort fra de visuelle karamellene for å vurdere spill.


– Det viktigste er at vi som foreldre stoler på våre vurderinger og ikke setter for mye lit til Barnevakten eller Barneombudet, mener han. En ting er sikkert:


– Spill er kommet for å bli, sier Sortland bestemt. Det er et økende behov for eskapisme, og spillutviklerne finner nye og spennende måter å lage forskjellige univers og måter å spille dem. Foreldre er også heldigvis kommet for å bli, og vi er skjønt enig i at vi må engasjere oss i alt barna driver med, være seg spill, lek eller bøker, og samtidig legge bort vår egen skjerm.


Samtalen med Bjørn Sortland setter igang nye tanker om spillunivers, tilstedeværelse og verdier. Undertegnede innser at hun har et stort forbedringspotensiale i forhold til å engasjere seg i barnas spilling hjemme. Men det er jo nettopp det som gjør foreldrerollen så spennende: Hvis vi tør å se på hva vi gjør og vurderer det, har vi muligheten til å stadig være i endring mot noe bedre. Og ikke minst; foreldre vil nok ha glede av å åpne seg for det som skjer i tidsånden sammen med barna.


FAKTA:

Bjørn Sortland (f. 1968) er en barne- og ungdomsbokforfatter fra Bømlo som bor og arbeider i Bergen. Han har gitt ut en rekke bøker, blant annet spenningsserien om «Kunstdetektivene», ungdomsromanen «Ærlighetsminuttet» og «Alle har eit sultent hjerte».

Sortland har nylig blitt utnevnt til professor i skrivekunst ved Norsk Barnebokinstitutt.

Andre Artikler