Mobbeombudet i Vest-Agder, Einar Buø.JPG
23. april 2019

Prøv å vær en venn. Ikke vær en uvenn i alle fall

Vennskap og mobbing kan være vanskelig. Det vet mobbeombudet i Vest-Agder mye om. Han har kloke ord og gode råd til både store og små.


Tekst og foto: Mette Cecilie Johansen

Hvem er du og hva er jobben din?
Jeg heter Einar Buø. Jeg har jobbet i Røde Kors før, og nå er jeg mobbeombud.

Hm, mobbeombud?
Det er både lett og vanskelig å forklare. Et mobbeombud er en som hjelper, det er vår største oppgave. Både barn og voksne kan ta kontakt med oss. Og, vi mobbeombud er helt frie. Vi er uavhengige. Så det er ikke noe risiko ved å ta kontakt med oss.

Det er en viktig jobb?
Ja, det er det. Det handler om deg og meg, og om hvordan vi vil ha det og hvordan vi ikke vil ha det. Vi vil at alle skal være med. Vi vil ikke at noen skal være utenfor. Det er viktig å si ifra og at en er inkluderende.

Hvordan får du alle med da?
Vi voksne kaller det holdninger. Det handler om hvordan vi er med hverandre, og også med oss selv. Du kan ikke være venner med alle. Du skal ikke være venner med alle. Men det er forskjell på å ikke være en venn og på en måte å være en plageånd. Vi snakker mye om vennskap. Prøv å være en venn. Hvis ikke det går, så behøver en ikke være uvenner for det.

Har du noen gode tips til hvordan du får venner?
Du må tørre å være åpen, tørre å invitere og tørre å være direkte. Du burde være ærlig med alle. Og du må være litt modig. Det kan være skummelt å forsøke å få venner, så gå litt forsiktig frem. Og oppfør deg fint.

Hvis du blir mobbet, hva skal du gjøre da?
Det viktigste man kan gjøre er å si ifra til noen. Ting blir ikke bedre av å gå og bakse med det selv. Da blir det bare verre.

Men hvis du ikke tør å si ifra til en voksen?
Husk at det er ikke flaut å si ifra. Du må si det til noen. Du kan ringe eller komme til meg og snakke for eksempel. Og det finnes andre du kan kontakte. Og også hvis du ser at andre blir mobbet, så må du egentlig si ifra. Det er ikke sladring altså. Det er viktig å hjelpe hverandre.

Hva hvis du får stygge meldinger på telefonen for eksempel? Det er det jo ingen andre som ser.
Igjen, ta kontakt med en voksen. Og gjør det med en gang. Ikke vent med å snakke med noen. Vis meldingene til en voksen. Hvis du synes det er kjipt og vanskelig, så vit at de voksne vil hjelpe deg. Enten om det er dine egne foreldre, lærer og også andre voksne som du stoler på. Det er det vi voksne er til for.

Hva er den beste medisinen mot mobbing?
At en tør å være ærlig. Tenk på hvordan du egentlig vil ha det og hvordan vil du at andre skal ha det.

Hvorfor mobber noen?
Det er et godt spørsmål. Det finnes flere grunner til det. En ting er det som ligger dypt, dypt inne i oss. Et behov for å være i gruppa, sånn fra naturens side. Den andre biten er hvordan livet har vært for den som mobber. Det at noen plager andre kan også handle om at de ønsker oppmerksomhet og trenger å bli sett, kanskje mobberen har opplevd og sett mye vondt selv. Hvis du sier ifra er du kanskje med på at den som plager andre også kan få hjelp. For det går an å snu det.

Kan de som mobber andre også ringe dere?
Ja. Det er det som er så fint med mobbeombudene. Vi er her for å hjelpe og vi dømmer ikke noen. Alle kan ringe. Og så har vi våre kontakter som kan hjelpe hvis det trengs. Så til oss kan barn, voksne og de som jobber på en skole og i en barnehage ringe.

Har du et godt tips til oss alle sånn helt på slutten?
Ja, et lite tankeeksperiment! Hvis du ser at noen ikke har det greit, tenk at det var du som var i den situasjonen. Tenk at du kunne ha havnet utenfor selv. Ingen vil være utenfor, altså må alle passe på at alle er innafor. Hvis alle er med, er risikoen mindre for at noen får det vondt. Tenk litt på hvordan du selv hadde reagert. For vi er kanskje ikke venner, men vi trenger ikke være uvenner.

 

Å plage andre er ikke lov. Det betyr at du har rett til å bli beskyttet mot mobbing, alle former for krenkelser eller diskriminering. Det trenger ikke være mobbing for at du skal få hjelp. Hvis ikke du har det bra, har du rett til å få hjelp fra de voksne på skolen. Det står det i opplæringsloven.

 

Andre Artikler