har-du-hort_BRIGDE.jpg
12. mars 2019

Visst skal vi danse!

Du har sett det på TV til lørdagspizzaen. Men visste du at barneskolebarn i Kristiansand konkurrerer i cha-cha-cha og quickstep – i beste «Skal vi danse»-stil?


Tekst og foto: Martin Granum

– Giraffhals! gjaller det gjennom den store aulaen i Vågsbygd samfunnshus. Det er dansetrener Julie som roper bestemt om klovdyret de færreste nok forbinder med dansesteg og parkett. Men en gruppe svette barn mellom 7 og 11 år, som er på trening iført kjoler og sløyfer, skjønner utvilsomt dyrereferansen. De reagerer umiddelbart med å rette seg i ryggen, skyte frem brystet og løfte hodet høyt. En gjeng fotballgutter som passerer forbi utenfor de store vinduene snur seg og kikker inn idet danserne strekker hodene til værs. Det er ikke godt å si hva de forbipasserende tilskuerne tenker, men åpne munner og lange blikk kan tyde på at de lar seg imponere.


Friminuttdans
Trener Julie Bjerkås, som selv er nybakt EM-medaljør i 10-dans, er fornøyd med innsatsen til elevene sine. Trenerens smil smitter raskt over på danserne, og en miks av melketenner, «voksentenner» og store åpenrom får luftet seg under lysstoffrørene i samfunnshuset.
– Herlige smil! Vis hvor gøy vi har det på gulvet! oppmuntrer Julie, til bekreftende blunking og tilløp til knising fra byens yngste generasjon dansere.
Men bortsett fra giraffhalser, full innsats og mye smiling; hvordan er det egentlig å drive med sportsdans som hobby? Vi spør syvåringene Emilie Lindgren Åsly og Oscar Au, som til tross for at de går i andreklasse er et av de mest erfarne danseparene på treningspartiet.
– Dans er kjempegøy, alle burde prøve det! Emilie og Oscar er like samstemte i svaret som de er på parketten.
– Selv om vi er på dansetrening to ganger i uka, vil jeg ofte danse mer. Derfor danser jeg ofte i friminuttene på skolen også, forteller Emilie ivrig, før hun legger til at da er det uten Oscar. For mens Oscar går på Slettheia skole, svinger Emilie seg på Sjøstrand.



Dansepar som aldri krangler
Er dere alltid et par i danseklubben, eller danser dere med forskjellige?
– Vi danser alltid sammen, og har vært et par i over to år nå, svarer Oscar, mens Emilie henger over skuldrene til partneren, klapper han vennskapelig på hodet og nikker.
Dere er altså mye sammen, blir det litt krangling iblant?
– Krangling? De unge danserne ser spørrende på hverandre og bryter ut i latter.
– Aldri! forsikrer de. – Helt seriøst, aldri!
Men dere får et spesielt forhold etterhvert?
– Ja, vi blir gode venner, forteller Emilie. Oscar nikker, mens han gjør noen dansetrinn rundt sin partner.
– Selv om vi ikke treffes så ofte utenfor dansingen, er vi jo mye sammen. Heldigvis! Av og til blir nesten Emilie som en ekstra søster, utbryter Oscar, før han gir et eksempel:
– Hvis hun får spaghetti-armer, så hjelper jeg henne!
Spaghetti-armer?
– Eh, ja, spaghetti-armer! De to danserne forklarer ivrig at hvis man blir sliten og armene henger og dingler, da sammenlignes de med den italienske pastaretten.


Danser dere i konkurranser?
– Å jadda! Jeg har 15 pokaler hjemme, kommer det kjapt fra Emilie. – Eller var det 16?
– Jeg har 20, hoverer Oscar.
– Hæ, vi må jo ha like mange! resonnerer Emilie med et tilfreds glis.
– Sant nok, svarer Oskar, før han forteller at de yngste danserne ikke får poeng i konkurranser.
– Derfor er vi garantert pokal! sier Oscar og smiler lurt, før han legger til at han gleder seg til de skal danse konkurranse neste helg.
– Det er på Tveit! Ganske langt avgårde, ifølge Emilie. – Nesten helt ute ved flyplassen! 


Polonese og glittersavn
Hva er det mest spennende med å danse i konkurranse?
– Da er det mange som ser på, og som gir oss applaus, gliser Oscar, og demonstrer så ivrig at det trolig kan høres over halve Vågsbygd.
– Og før konkurransen skal vi gå polonese, forteller Emilie. Hun stopper opp før hun gjentar det siste ordet: “poloneeeeeese”, mens hun tar seg til nesen. Etter en god latter, forteller paret i munnen på hverandre at dette er en marsj der deltakerne går inn sammen, før de viser med sitt bredeste glis viser hvordan ansiktsuttrykket skal være.
– Men det er én ting som er kjedelig med konkurranse, sukker Emilie.
– Hæ? Oscar stirrer overrasket på partneren med åpen munn.
– Jeg får jo ikke lov til å bruke glitter. Ikke før vi blir 12 år!
– Glitter, ja! Oscar ler lettet.
Emilie, Oscar og deres danseglade treningskompiser har nok å øve på fremover, siden sportsdans består av i alt ti ulike danser. Foreløpig har de startet med fire; nemlig vals, quick-step, samba og cha-cha-cha. Når vi spør om de har en favoritt blant disse, trenger ingen av dem betenkningstid.
– Quickstep er morsomst, nærmest roper Emilie. – Dette er en rask dans, og det er om å gjøre å holde beina samlet uten å hoppe.
Oscar, derimot, har samba som sin favoritt.
Men begge forsikrer om at de danser alle dansene med et smil. Og uten spaghetti-armer.
– Vi prøver i alle fall så godt vi kan, gliser de.
– Spaghetti vil vi heller ha på tallerkenen hjemme – med kjøttboller til!




Hvor er dere, gutta?

Oscar er ikke i tvil om at sportsdans er en morsom og spennende idrett som alle burde prøve. Men Kristiansand Danseklubb opplever, i likhet med andre danseklubber, at det er flere jenter enn gutter som ønsker å svinge seg på parketten.

– Vi vil veldig gjerne ha flere gutter, etterlyser Ane Omland Aune, daglig leder i Kristiansand Danseklubb. Hun forteller videre at klubben har flere jenter som utålmodig venter på spreke gutter de kan danse i par med.

Tar du utfordringen?

Andre Artikler