Lykke-barna.JPG
23. april 2019

Barndommens leseskatter

Boktips. Hyttebøker

Da forfatter Ingvar Ambjørnsens ble gjenforent med Hardy-guttene, bestemte han seg for at dagens unge lesere skulle få noe bedre.

Tekst: Randi Berge Wandrup

Det fortelles at Ingvar Ambjørnsen i sin tid fant en kasse med bøker om Hardy-guttene på hytta. Oppildnet av de fantastiske omslagene, tegnet av bokdesigneren Sten Nilsen, begynte han straks å lese, i håp om å bli minnet om mystikk og spenning fra sine gylne barndomsår.

Ambjørnsen ble skuffet. Han hadde ikke trodd at Franklin W. Dixon, som var forfatterens signatur, hadde skrevet mesterverk i Nobelpris-klassen, men at de var så dårlige! Den neste tanken var at den oppvoksende slekt burde bys noe bedre. Dermed startet han serien om Pelle og Proffen.

Sterk leselyst
I vinterferien var vi på hytta. Der lå både Hardy-guttene, Bobsey-barna, Lykke-bøkene og andre fordums barnebok-skatter i fleng. De to småjentene mine er nå åtte og ti år gamle, og av en eller annen grunn blir lesehungeren sterkere for hver dag. De er jo, for å si det mildt, omgitt av bøker i hjemmet de vokser opp i.

Plutselig hadde jenta på ti fått tak i en bok fra Damms Barnebibliotek, «Flette-Mette» (1953) av Evy Bøgenes (1906–1985), en av Norges best kjente barnebokforfattere. Hun skrev 73 bøker for barn. Boka om Flette-Mette ble bokstavelig talt slukt. Vips, så var den lest ut. I mangel av flere historier om den nye heltinnen, gikk hun på jakt etter bøker i samme serie, og snart var hun opptatt av Friedrich Felds bok «Den musikalske paraplyen».



Mysterie-familie
Åtteåringen ville ikke være dårligere. Hun gjøv løs på en bok som heter «Lykkebarna og fortets hemmelighet» (1963) av Jerry West. Snart var hun dypt inne i historien om amerikansk familie som løser et spennende mysterium i området rundt Pine Lake. Faren driver butikk og moren er opptatt på full tid med å hjelpe en ungeflokk på fem i alderen fire til 12 med å løse gåter. En kattefamilie, en hund og et esel er også i full sving.

Jerry West er for øvrig pseudonymet til Andrew E. Svenson (1910–1975). Han var en av flere forfattere i det litterære syndikatet som skrev bøker om Hardy-guttene og Bobsey-barna. Men «Lykke-barna» eller «The Happy Hollisters», var hans eget verk helt og holdent. Svenson brukte sin egen familie av barn og barnebarn som modell for romanenes persongalleri.

Lett tilgjengelige
Nå er «Flette-Mette og den lange melkeveien» (1954) og «Mette uten flette» (1955) bestilt fra et antikvariat, og den minste jenta gleder seg til påskeferien. Flere bøker om Lykke-barna venter på hytta. Alle 33 i serien er faktisk utgitt på norsk. Både Damms Barnebibliotek, Lykke-barna og mye annet i samme gate er lett tilgjengelig gjennom nett-antikvariater og brukthandlere.

Moralen er: Ikke forsøk å gjenskape din egen barndoms leselykke gjennom bøkene fra den gang. Men la for all del ungene få oppleve disse øyeblikkene av enkel spenning, eventyr og lettfundert undring over tilværelsen. Forfatterne vi her snakker om, var muligens ikke all verdens avanserte, men de visste hvordan de skulle rive med seg sine små lesere.



KLASSISK BOKSERIE:
I Damms Barnebibliotek utkom blant annet bøker om Pippi Langstrømpe, Tante Gummugutta, Bamse Bums og Hugo og Josefin. Evy Bøgenes var en flittig bidragsyter.
AMERIKANSK: Serien om Lykke-barna var i en periode mektig populær hos norske barn, i likhet med bøkene om Hardy-guttene og Bobsey-barna. Sten Nilsen tegnet omslagene til alle disse seriene.



Andre Artikler