stup-forside.jpg
04. mars 2020

Det nærmeste man kommer å fly!

Barn i Byen presenterer: Stupeklubben

Det føles helt naturstridig for de fleste av oss. For stuperne i Kristiansand Stupeklubb føles det derimot helt naturlig å stupe fra store høyder. Men en ting viser det seg at vi kanskje har til felles – nemlig høydeskrekk!

Tekst og foto: Mairi Macdonald

En gjeng med barn og unge er i full gang med oppvarmingen. De stuper, men foreløpig kun kråke, bortover gangen. Noen står på hendene. Det tøyes og bøyes. Under oss ser vi små prikker som svømmer frem og tilbake i hovedbassenget på Aquarama.

"Jeg har faktisk litt høydeskrekk, spesielt på timeteren"

Lars venter på sin tur til å stupe. Trenerne følger nøye med på stupeteknikken fra sidelinja.
Lars venter på sin tur til å stupe. Trenerne følger nøye med på stupeteknikken fra sidelinja. 


Vi befinner oss nemlig ikke på bakkeplan. Vi har gått opp trappene en etasje eller to, forbi de blå og oransje skliene som både store og små elsker å kaste seg uti. Forbi den neste etasjen hvor man kan ta morgenkåpen på og begi seg inn i spaet. Vi befinner oss enda en etasje høyere enn det. Rett foran oss er timeteren. Den fryktinngytende timeteren. Det er bare noen få som er modige nok til å gå ut, kikke ned og faktisk hoppe – ja, for ikke å si stupe – utfor her.
– Jeg elsker å ta baklengs stup fra timeteren, sier Julie Ruenes Jacobsen (15). Hun er en av de 10 -15 unge stuperne som har møtt opp til trening denne ettermiddagen.
– Det føles nesten som jeg flyr når jeg stuper derfra. Det går liksom så seint, sier hun nesten drømmende.

Julie Ruenes Jacobsen i baklengs stup
Julie Ruenes Jacobsen i baklengs stup.

Høydeskrekk!
– Jeg har faktisk litt høydeskrekk, spesielt på timeteren, sier bestevenninnen Eva Aamland (15) som også er en ivrig stuper. Hørte jeg riktig? Høydeskrekk er kanskje det siste jeg trodde en stuper ville ha. Men til min store overraskelse får hun støtte av Julie.
– Jeg tror veldig mange stupere har høydeskrekk, men det er mestringsfølelsen som driver dem. Jeg har litt høydeskrekk, jeg også, sier Julie, vel vitende om at stupere lever av å stupe fra høyder. Eva forklarer at i alle andre situasjoner ville hun blitt redd av å stå på en høyde og kikke ned mot bakken.
– Men når jeg skal stupe så vet jeg at vannet er mykt og at jeg ikke kan bli ordentlig skada – så da går det greit.
– Har du også høydeskrekk, spør jeg Lars Nergård (10), som er den yngste og ferskeste stuperen i Kristiansand Stupeklubb.
– Nei, det har jeg ikke, ikke foreløpig hvert fall. Men så har jeg ikke begynt å stupe fra timeteren heller. Jeg har bare hoppa, sier han og smiler.

"Vi tror at stuperne blir bedre av å trene med både de som er yngre og de som er eldre enn seg selv"


Det er viktig med styrke i stupene. Her trener Lars på å stive av hele kroppen slik at stupene får minst mulig vannsprut.

 

Forskjell på farlig og at det gjør vondt
Men hvor farlig er det egentlig å stupe, spør jeg.
– Stuping er en sport som kan virke skummel, men i forhold til for eksempel fotball så er det mye større sjanse for å skade seg der, sier Eva.
– Men jeg har sett folk lande helt flatt på magen her, sier Lars.
– Ja, man blir rød, og det svir, bekrefter Julie.
– Det eneste jeg er redd for er å treffe brettet på innoverstup, sier Lars. Men det ser ikke ut til å stoppe ham. – Innoverstup er faktisk favorittstupet mitt, for det er jo litt stas å vise de i klassen at jeg klarer å ta dette stupet fra tremeteren, fortsetter Lars.
De unge stuperne forteller om trenerne som pleier å si til dem at det er forskjell på farlig og at det gjør vondt.
– Og det er helt riktig, sier Eva. – Man overtenker, og tenker på hva som kan gå galt. Men det pleier jo aldri å skje noe.
For å unngå skader er det svært viktig å trene styrke i tillegg. – Det er mange som ikke vet at man må ha kraft i stupet, sier Eva, og Julie fortsetter: – Ja, spesielt når man stuper fra timeteren blir man nødt til å stramme armene godt, for ellers kan armene gi etter når du treffer vannet.

Det er høyt opp til timeteren. Her øver Eva på et av stupene hun skal delta i stevner med.
Det er høyt opp til timeteren. Her øver Eva på et av stupene hun skal delta i stevner med.


Trener sammen
I Kristiansand Stupeklubb trener alle barn og unge sammen. Lars på 10 år gjør derfor samme oppvarming som jentene og de andre stuperne som er mye eldre enn han. Den ferske stuperen synes det kan være litt utfordrende, men aller mest gøy.
– Faktisk så vant jeg over norgesmester Emil (Ruenes Jacobsen) i Marsipanstevnet. Det var veldig gøy, sier Lars og smiler. Marsipanstevnet er et internt stevne hvor vanskelighetsgraden er tatt bort, og alle medlemmene i klubben konkurrerer mot hverandre på lik linje.
– Ja, det er mest for gøy, da, sier Julie.
– Det er en helt bevisst avgjørelse at alle skal trene sammen. Vi tror nemlig at stuperne blir bedre av å trene med både de som er yngre og de som er eldre enn seg selv, sier 19 år gamle Mikkel Bentzrud Rasch, en tidligere stuper som nå er en del av trenerteamet i klubben.
– De yngste stuperne får inspirasjon fra de eldre stuperne, og de får noen å strekke seg etter. Det tror jeg er veldig bra for dem.

Og jentene har bare godord å si om den yngste stuperen i klubben deres.
– Lars er skikkelig tøff, sier Julie.
– Ja, hvis han fortsetter å høre på trenernes tilbakemeldinger og ikke minst har lyst til å fortsette, så kan han bli skikkelig god, legger Eva til.


– Innoverstup er det skumleste å gjøre, men det er også et av favorittstupene mine, sier Lars.

 

Andre Artikler