BiB_3_Toril 1 copy.jpg
23. april 2019 Publisert første gang i Barn i Byen – Kristiansand nr. 3/2016

Kunsten å fargelegge (og gleden av å bli sett)

Jeg møter, ikke sjelden, både voksne og barn som forteller at jeg har på meg så fine farger.

Tekst: Toril Hagerup-Jenssen

Jeg takker og svarer tilbake at de kan jo også kle seg i farger, hvis de har lyst. Nesten uten unntak svarer de at de ikke tør eller vil skille seg ut! Skille seg ut fra hva? Farger er en vesentlig del av den verden vi er født inn i, og regnbuen er jo nettopp blitt et symbol på mangfold. Både dyr og planter bruker farge både som beskyttelse, kamuflasje og lokkemiddel. Vårblomstens intense blåfarger har som oppgave å lokke til seg insekter, som kan bringe pollen videre til spredning av arten. En rød rose kan gi signal om kjærlighet og lengsel.

Det er opp til hver enkelt av oss å fargelegge våre omgivelser.

 Jeg er glad i å bli «sett» og føler meg ikke vel i farger jeg selv opplever ikke kler meg, eller ikke harmonerer med min «medfødte fargeskala». Det dreier seg om min egen opplevelse av hva jeg føler meg vel i, og ikke noe som jeg har tillært fra andre om hva som skal være min palett! Farger representerer for meg liv og vitalitet. Beskrivelse av noe livløst karakteriseres ofte som fargeløst. 

Farger er allemannseie. I mitt hode er farger ensbetydende med variasjon og frodighet, som vi bare skal forsyne oss av. Men vi er jo alle forskjellige og har ikke samme behov for å uttrykke oss gjennom farger. Noen bruker heller ord og musikk, eller uttrykker seg kanskje gjennom kroppsspråk. Min tanke er at det er synd hvis redsel for å skille seg ut, bidrar til at noen ikke tør bruke den uttrykksformen som ligger dem nærmest. Bruk av farger er i alle fall ikke noe bare for kunstnere. Det er opp til hver enkelt av oss å fargelegge våre omgivelser, male det bildet som gir oss glede og bidra til at vi får et enda mer fargerikt samfunn. Bruk gjerne ordet farger i overført betydning. Kanskje et ord eller kommentar kan glede et annet menneske mer enn du oppfatter i øyeblikket.

Små barn er veldig opptatte av farger. Tenk på alle de fargesprakende tegninger og malerier som produseres så snart barnet er i stand til å holde en fargestift eller en pensel. Alle vi som har hatt barn husker vel også dramatiske episoder når ungene på morgenen nektet å ta på seg et plagg, fordi de ville ha på seg noe med annen farge.

Små barn er veldig opptatte av farger.

Jeg fryder meg hver gang jeg ser småbarnsforeldre som lar jentungen gå i barnehage med tyllskjørt i yndlingsfargen (ikke veldig praktisk lekeplagg akkurat, men hva betyr vel det), eller gutten som får fargerike bukser og akkurat den genseren han vil ha, selv om den etter en voksen vurdering ikke passer til. Men husk at «fargeglede» også kan være mye mer enn om du velger rød eller blå. T 

Andre Artikler