BiB_3_boktips–Illustrasjon  nr. 3:2016.jpg
23. april 2019 Publisert første gang i Barn i Byen – Kristiansand nr. 3/2016

Nebbete humor

Om du liker ordspill, snåle figurer og lattervekkende detaljer – da må du lese barnebøkene til Ragnar Aalbu.

Boktips av Randi Berge Wandrup

Ragnar Aalbu (49) fra Oppdal er et fenomen i norsk barneboklitteratur. Både med egne bøker og som illustratør har han en umiddelbart fengende stil, full av humor og poesi.

Aalbu slo an sin særegne tone med den såkalte «Landbrukstrilogien» med bøkene «Fokus på ku» (2004), «Grundig om gris» (2005) og «Sau i sentrum» (2006) – som han signerte odelsgutt Ragnar Aalbu. Bak disse saklige titlene skjulte det seg et fargerikt oppkomme av ordspill og snåle, vittige visjoner av de tre dyreslagene.

Lattervekkende
Aalbu bruker en teknikk preget av geometriske flater og former, i en blanding av digitale metoder og håndtegninger, rene og tydelige illustrasjoner, ispedd lattervekkende detaljer. Mye av humoren og satiren er myntet på voksne lesere, med ordspill og blødmer. Dette er med andre ord bøker der både barn og voksne underholdes.

Stor lykke har også Aalbu gjort med sine tre bøker om «Roger og Harry». En perle er dessuten «Opp og frem 1945», en parodi på krigslitteratur. Mange kjenner Aalbus strek fra bøkene om Purriot, en serie «kriminalromaner» for barn, forfattet av Bjørn F. Rørvik (kjent også for bøkene om Bukkene Bruse). Her møter vi en detektiv som lett kan forveksles med Agatha Christies Poirot.

Det hviler en poetisk ro over hele boka, som anbefales for barn fra to år og oppover

Krokodille på en gren 
Den tredje boka i serien, «Purriot og skimysteriet» kom i fjor. Det gjorde også «Krokodille i treet», den hittil nyeste av Aalbus hyllester til figurer fra dyreriket. Etter den nevnte trilogien har han fulgt opp med «Et hundeliv» (2008) og «Anda i ødemarka» (2012). Nå dreier det seg om en redd, liten krokodille som naturstridig nok har forvillet seg opp i et tre.


Historien er like enkel som den er lett og lyrisk. Den handler om innbilte og virkelige ulver, et ørnerede, en sint ørn og om hvor lite det hjelper å rope «Ulv! Ulv!». Først og fremst dreier boka seg om å være liten og redd og savne mammaen sin. Krokodillen opplever noe de fleste barn før eller senere erfarer; å klatre uten å ta i betraktning at de også må klare å komme seg ned igjen på fast grunn.

Historien er fortalt i jeg-form, med korte tekster og store, dobbeltsidige tablåer. Det hviler en poetisk ro over hele boka, som anbefales for barn fra to år og oppover.

Moralen kan oppsummeres slik: «Klatring er slitsomt». 

Andre Artikler